Bilde: Prof. Bernhard Getz, sentral i utformingen av straffeloven 1902.
I 1902 fjernet lovgiverne de siste straffereaksjonene mot selvmordere. Fra da av var selvmordsforsøk ikke lenger straffbart. I løpet av attenhundretallet hadde også kirkens holdningtil selvmordere endret seg. Selvmordere fikk begravelse som andre og ble gravlagt på samme kirkegård som andre, ikke utenfor som før. Prestene trøstet de etterlatte. Det kulturelle tabu ble nok ikke borte, men skammen og den offentlige forargelse ble betydelig mindre.
Denne mildere holdning til selvmord ledet ikke til noen økning av selvmordstallene, tvert imot var tallene de første 60 årene av nittenhundretallet historisk lave.
Kilde: Paul Leer-Salvesen.
Lidt ude af kontekst...og dog..
SvarSlettJeg så din poll i sidebaren og ville gerne have sat et kryds ved JA.
Men den mulighed var der slet ikke.
Muligheden "ja, for alvorlig lidende" rejser for mig spørgsmålet om - hvem der skal vurdere hvad alvorlig lidende er, hvorfor jeg valgte ikke at sætte noget kryds. :-(