Sigrun om selvmord

Sigrun blogger om psykisk helse, og gjør det så bra at hun fikk Ytringsfrihetsprisen innen psykisk helsevern for 2008.

For noen dager siden hadde hun en post om våre holdninger til selvmord, og jeg siterer to utdrag her:

Noe som har slått meg, og irritert meg mange ganger, er at det nesten utelukkende er fagfolk og etterlatte som får "lov" til å snakke om selvmord i det offentlige rom. Det vil si, tidligere selvmordskandidater og -overlevende kan nok få fortelle at de var langt nede, men bare dersom de samtidig bekjenner sin synd om hvor galt det var å tenke på å ta livet sitt og at de nå har tatt til vettet.

Det finnes nemlig "gode" grunner til at folk tar sitt eget liv. For å slippe at selvmordstruede og -rammede skal bli stigmatisert, tror jeg det trengs langt mer åpenhet og innsatsvilje til å forstå, hjelpe og støtte. Og det er behov for et språk som beskriver psykisk smerte, framfor "sykdom" og "symptomer". Samfunn og politikere har gjort det svært lettvint for seg selv, ved å bestemme seg for at selvmord - ja, det er et problem for psykiatrien.