Seier for MS-rammede Debbie Purdy

Den engelske MS-rammede kvinnen Debbie Purdy har i britisk høyesterett fått medhold i at britiske myndigheter må klargjøre i hvilken grad medvirkning til assistert selvmord er straffbart, og da spesielt om det er straffbart å følge noen til utlandet (Sveits) for å få utført assistert selvmord der.

"Debbie Purdy wanted to know if her husband would be prosecuted if he helped her end her life in Switzerland. Five Law Lords ruled the Director of Public Prosecutions must specify when a person might face prosecution. "

Ingen briter som har fulgt familiemedlemmer til Dignitas klinikken er blitt straffeforfulgt, men spørsmålet om den/de som følger gjør noe ulovlig kommer stadig opp ved at politiet etterforsker og deretter henlegger saken av "menneskelige hensyn". I teorien risikerer familiemedlemmene opp til 14 år i fengsel.

Debby Purdy ønsker en avklaring på forhånd. Med mindre det kommer en lovpresisering som uttaler at det ikke er straffbart å følge en håpløst syk til utlandet for å dø dersom det gjøres av medlidenhet, vil hun insistere på å reise alene mens hun ennå er frisk nok til det. Dvs. før hun føler sykdommen i seg selv er blitt uutholdelig.

Det er også interessant hvordan Høyesterett trekker inn Den Europeeiske menneskerettighetskonvensjon og hvordan de til slutt oppsummerer saken:

"The Law Lords also said she had the right to choose how she died, under Article 8 of the European Convention on Human Rights.

In a summary of their decision, the Law Lords said: "Everyone has the right to respect for their private life and the way that Ms Purdy determines to spend the closing moments of her life is part of the act of living. "Ms Purdy wishes to avoid an undignified and distressing end to her life. She is entitled to ask that this too must be respected."

Se artikkel og video med en overlykkelig Debbie Purdy her. Den etablerte lovpraksis og folkemeninga i Storbrittania er slik at det virker nokså sikkert at lovpresiseringa faktisk vil åpne for å medvirke til selvmord i enkelte tilfeller.

Reaksjoner på Daniel James selvmord

Mange fine leserkommentarer under den ene artikkelen om Daniel James død i The Times. Tar med noen her:

To Dan's parents - Nobody can ever understand your pain and anguish.We all know that love for our children stretches and that your love stretched over and beyond the day to day love we have for them so to help Dan with what he wanted for himself. I am so sad for him and for you left behind.God bless

Not enough room to tell you how I feel and give you my support. Your Son is now resting in peace and I sincerely hope that you can live in peace safe in the knowledge that you were there for him when he needed you God Bless

Having been an assistant in hospital of chronically ill elderly in my teens, and having seen what it means to be vegetable, I would choose death over life unworthy living at any moment. I think people should always have the right to terminate their own lives if they see it unworthy living.

What Dr Peter Saunders and the Care Not Killing Alliance fail to comprehend, is that whilst they may believe he needed greater support in accepting his disability, Daniel James did not want this. The sheer arrogance of these people beggars belief. Daniel's parents did the right thing 100%

Sometimes there are circumstances that people cant live with, and years of 'psychological councelling' may not have made any difference. I respect the fact he has the right to make this decision.

Mitt innlegg om Daniel James er her (eller også rett under på denne bloggen)

To selvmord

Derek Humphrey som har skrevet boka ”Final Exit” forteller han i 1980 ble oppsøkt av James Haig, en ung, alvorlig handikappet mann som ønsket hjelp til å dø. Han hadde flere mislykkede selvmordsforsøk bak seg, bl.a. hadde han en gang forgjeves forsøkt å drukne seg ved å kjøre rullestolen sin ut i Themsen, men rullestolen satt fast i søla og han overlevde. Verken Humphrey eller andre var imidlertid villig til å hjelpe den fortvilte mannen med å avslutte livet. Til slutt lyktes han for egen hånd ved å sette fyr på seg selv.

I høst kunne vi lese om en annen ung mann som hadde samme ønske om hjelp til å dø etter flere mislykkede selvmordsforsøk. Daniel James var ute av stand til å bevege en eneste finger. Til slutt tok foreldrene ham med til Dignitas i Sveits, en organisasjon som tilbyr alvorlig syke hjelp til å dø ved bruk av legeforskrevne midler som dreper raskt.

Engelske myndigheter bestemte i november at de ikke vil reise tiltale mot foreldrene for å ha hjulpet sønnen til å dø.

Foreldrene er lettet og håper dette også kan hjelpe andre familier i samme smertefulle stilling.

Sorgen over ulykken som ga så alvorlige skader at det ble ble umulig for Daniel å leve videre er naturligvis enorm. Hans mor sier:

“Our son could not have been more loved and had he felt he could live his life this way he would have been loved just the same, but this was his right as a human being. Nobody, but nobody, should judge him or anyone else.”

Fred over minnet til disse to tapre mennene